Et av de første bildene av korpset; Åsvang Guttemusikkorps 1947
Åsvang og Eberg Skolekorps runder 70 år i november 2015. I den forbindelse vil vi legge ut litt korpshistorie på hjemmesiden vår. Her kommer første del – hentet fra tidligere jubileums-skriv.
DE FØRSTE 10-ÅRENE
I oktober 1945 ble holdt et møte hos skolestyrer Sverre By på Åsvang Skole. Der møtte kretsformann Ardis Furuseth, formann i Reitgjerdet musikklag Kristoffer Eggen og de to representantene fra skolen, Tormod Tvete og Sverre By. Det hadde en tid vært snakket om å starte et korps ved skolen, men det å starte et korps var et stort økonomisk løft. Nå hadde Reitgjerdet musikklag tilbudt skolen en gave dersom de hadde bruk for den. Gaven besto av 1 Ess-kornett, 3 B-kornetter, 2 althorn, 1 førstetenor, 1 helikon, 1 småtromme med tilbehør og 1 stortromme med tilbehor. Det ble vedtatt å gå i gang. Styret ble konstituert; det besto av Ardis Furuseth, Henrik Størseth(representant for giverne), Tormod Tvete og Sverre By.
Allerede 5.november 1945 ble det holdt uttaking. Ca 25 gutter hadde møtt fram, og av disse fikk 9 hvert sitt instrument og kunne starte med øving – Åsvang guttemusikkorps var en realitet.
For å skaffe midler til drift av korpset skulle en søke Strinda Kommune, Strindens Sparebank, Strindens Teglverk og andre om tilskudd. Dessuten skulle en legge ut lister hos handelsmennene i distriktet. Medlemmene i korpset skulle betale kr. 0,95 pr. øving. Vi tror det ble øvd flittig og intenst det følgende året, og på juletrefesten i januar 1947 opptrådte korpset for første gang . Repertoaret besto av to julesanger: ”Glade Jul” og ” Et barn er født i Betlehem”. Vi har latt oss fortelle at debutkonserten var meget vellykket.
17.mai ble den store debutdagen for offentligheten. Da spilte korpset for første gang i 17.maitoget. Det var styggvær og regn, men mye folk var møtt fram for å overvære friluftsdebuten på skolegården. Repertoaret var nå utvidet med to nummer: ”Ja vi elsker” og ”Sønner av Norge”. Men viktigst av alt, guttene hadde fått uniformer. Noen av medlemmene hadde gått rundt med lister og samlet inn penger. Iført blå bukser, hvite skjorter, blå alpelue og blått slips, var det noen riktig stolte og sjarmerende guttemusikanter som for første gang kunne akkompagnere Åsvang-elevenes marsj gjennom byen i barnetoget.De som opplevede denne første 17.mai med korpset, kommer aldri til å gå med på at senere uniformer har vært penere – flottere og mer feiende kanskje, men ikke penere og mer sjarmerende.
Et par avisanlegg skal vi spandere på oss. I Nidaros 19.mai 1947 sto følgende linjer om barnetoget:”Når man snakker om stolthet, kan man ikke unnlate å preke om de stramme musikk-karene fra Åsvang som for første gang toget i spissen for skolen sin. Kan hende ble det blåst noen falske toner en og annen gang, og kanskje stortromma ble for tung selv om det var to som bar den for trommeslageren, men korpset var virkelighet, og mang en guttemusikant på Åsvang hadde fått sitt ønske oppfylt”. Den nevnte trommeslager lot seg imidlertid ikke henge ut i avisen. Han gikk til skolestyrer Sverre By, og neste dag kunne en i samme avis lese følgende, under overskriften: Det var trommeslager det. ”I samband med at det i 17.mai referatet sto ”kanskje stortromma ble for tung selv om det var to som bar den for trommeslageren” har vi mottatt følgende opplysninger fra trommeslageren i Åsvang Guttemusikkorps:”Jeg er 10 år gammel, men likevel bar jeg selv stortromma den lange veien fra Åsvang Skole til Moholt Kirke og derfra hele veien til byen, gjennom byen og tilbake igjen.
Interessen for korpset var stor i hele skolekretsen. Mange ga pengegaver, både en og flere ganger. Det var også lett å få gaver som kunne brukes som gevinster ved de utallige utlodningene som måtte til for å skaffe driftsmidler. Naturalia var vanlige og populære gevinster i etterkrigsårene. Ved en utlodning høsten 1947 besto gevinstene av 1 oksesteik, 1 kg. Egg, 1 kg honning og ei kringle. Ellers var sang- og musikkvelder en fin måte å skaffe penger på. Samlingskvelder med underholdning av korpset og andre kunne samle mange hundre mennesker.
Slik fortsatte det i de nærmeste årene, med underholdningsarrangementer, utlodninger, bidrag fra kommunen og små tilskudd fra bedrifter og handelsmenn i distriktet, pluss innsamlingslister som korpsmedlemmene gikk rundt med. Men det holdt bare ikke – kassa var til enhver tid slunken – og det var mange hull å fylle pengene i. Det måtte stadig skaffes nye noter, instrumentparken måtte repareres, fornyes og utvides. Det samme gjaldt uniformer. En uniformsjakke kostet omtrent 80 kroner i 1953, og det var mange penger den gangen. Dirigent og stadig flere timelærere skulle ha sin lønn. Fra 1952 ble det også vanlig med årlige turer, noe som også gjorde innhugg i korpskassa, selv om medlemmene betalte en god del selv.
Den første langturen gikk til Gjøvik. Forut for turen var det mange og lange diskusjoner om berettigelsen av turen.
1 1954 ble det vedtatt å danne en støtteforening for korpset. Den skulle ha som hovedmål å skaffe til veie penger til driften, samtidig som den skulle hjelpe til på det praktiske området. Støtteforeningen ble etter hvert en uvurderlig støttespiller for korpsstyret, og vi skal komme tilbake til Støtteforeningens historie i et eget avsnitt.
Fra 1954 ble det holdt årlige notekurs for de elever som ville prøve seg i korspet, og nå gjaldt det ikke lenger bare gutter, også jenter hadde fått innpass i korpset i 1952/1953. Åsvang Guttemusikkorps var blitt til Åsvang Skolekorps.
I 1955 ble 10-årsjubileet feiret. Utviklingen hadde vært stor. Fra 9 medlemmer i starten var det i jubliemsåret over 30 gutter og jenter. Driften var kommet inn i mer ordnete former med kommunebestemt organisering av styret og et fast årlig tilskudd. Takket være notekurset ble rekrutteringen bedre, og den nye støtteforeningen ble fra første stund en god medhjelper, både økonomisk og praktisk.